På en vertikal gård kan vi gi plantene vi dyrker, et klima som ligner det opprinnelige klimaet de er ment å vokse i. Spinat liker for eksempel at det er kaldt, spesielt i starten av vekstsyklusen, og vi kan utforme klimaet slik at den får det den trenger. Basilikum liker derimot varme, fordi det er en tropisk plante. Noen arter vokser best ved en temperatur på rundt 28 °C. Noen planter liker en lang natts søvn, mens andre vokser godt i løpet av en lang dag med belysning. Hver avling har sine egne begrensninger og krav til klimaet.
Et perfekt klima handler ikke alltid om hva som er bra for planten – noen ganger handler det om hva som er bra for forbrukeren. Hvis du dyrker rød hodesalat i et klima og med innstillinger for LED-vekstlys som er bra for plantens utvikling, oppnår du ikke nødvendigvis den dype rødfargen som salaten får hvis den dyrkes utendørs. I en åker i det fri støter eikesalaten på en rekke miljøendringer som tolkes som "stressfaktorer", for eksempel UV-stråling eller store temperaturendringer. Disse faktorene gjør at salaten produserer et beskyttende pigment (antocyanin) som gir salaten den røde fargen.
Dette "stresset" er verken bra eller dårlig for planten, det er bare slik planten har utviklet seg for å overleve ulike klimaendringer i naturen. I dette tilfellet er plantens overlevelsesmekanisme bra for forbrukeren, som er vant til å se rødfarget salat og ikke kommer til å godta for eksempel en grønn variant av eikesalaten. Dessuten skal det også være sunt.
På en vertikal gård kan vi skape spesifikke klima- og belysningsforhold som etterligner avlingens naturlige miljø for å oppnå best mulig resultat. Når det gjelder rød eikesalat, kan vi til og med simulere miljøendringene som får planten til å produsere de karakteristiske lysbeskyttende pigmentene den er kjent for.